Elleve r gammel sei - helt grei

Har hatt ei tnne med gammelsalta sei i alle fall i fire r. Hvis den hadde sttt i to r da jeg kjpte den, s betyr det at de siste seiene i bunnen er en seks-sju r. Fisken var god da jeg begynte spise av den, og har ikke tenkt over at den har smakt noe edlere det siste ret. Det smakte gammelsei for fire r siden, og smaker det n. 

Men s var det denne naboen da. Som egentlig ikke liker gammelsei, men som har hatt denne tnna si stende i 11-12 r, og som tenkte kaste den ut, fordi seien sikkert var for gammel. Jeg kunne bare komme og hente den hvis jeg ville ha. S n har jeg ftt testa om det som kan kalles rgangs-gammelsei smaker noe edlere enn helt vanlig fem-seks rs gammelsei. 

Og det er ikke s mye brodere p: den smakte akkurat som gammelsei bruker smake. 

For det er snn at nr man lager en del av denne tradisjonelle kystmaten, s er tilbehret kanskje viktigst. Om mltidet nytes med eller uten stsuppe (eller melksuppe) betyr mer enn om fisken er to eller tolv r.

Og det ha nok flesk eller bacon snn at man fr en kjttbit til hver fiskbiten er ogs viktigere. Og for meg m det vre rotstappe (halvt om halvt med potet og klrot).

S jeg har vel bare bevist noe jeg visste fra fr: hvis tilbehret er p plass, har alderen ingen betydning

 

Hvis du har litt mye biffkjtt liggende : Biff jerky

 

 

Det har blitt snn at jeg aldri kjper storfekjtt til fullpris i butikken. Kjttet er uansett mrest og best nr det har gtt ut p dato, og jeg finner oftere biff i nedpriset-hylla enn det er fornuftig spise biff. Og det hender jeg tar med hele beholdningen av nedpriset vare, og fryser ned. N hadde det hopet seg opp med biffkjtt i forskjellige varianter i fryseren. Og jeg fant ut at jeg mtte prve ut Biff Jerky. 

Nede i fryseren fant jeg ogs en to ganger overvintret mrbrad fra hjort. Tok den sammen med to pakker Gilde flatbiff. Til sammen ble dette godt over en kilo kjtt som jeg skar i tynne skiver. 



 

Marinaden ble ei flaske worchestershiresaus som jeg blandet med noen skjeer teriakisaus, ei spiseskje salt, litt pepper og chili/koriander-krydder. Det ble stende i kjleskapet i 8-9 timer. Spredte kjttbitene ut p to ovnspanner med steikepapir under. Satte ovnen p femti grader, og satte ei sleiv i ovnsdra snn at det fikk lufting mens det trket natta over. Hadde lest at dette med temperaturen kunne bli deleggende. Hvis termostaten ikke er nyaktig, han temperaturen komme mye hyere enn de 50, og kjttet blir stekt, i stedet for trket. ha lufting p dra er derfor en grei forsikring. 



 

Satte det p fr jeg gikk og la meg, og sto opp til ferdig trka kjtt. 

Erfaringen er at det blir forskjell p hjort og storfe. Hjortekjttet er veldig trt i utgangspunktet, og hjortebitene ble de trreste og hardeste. De hadde ogs tatt til seg mindre smak fra marinaden. 

Men begge variantene duger som snack. Det ble ganske s bra, om jeg skal si det selv.



 

 

 

Ny bruk av gammel sei - del 2

Gjr et comeback p Godmatreven bare for fortelle at gammelsei duger til bolinhos, ogs. 

For cirka to r siden blogget vi om gammelsei-grateng:  Det ble ganske godt. Tanken var teste ut flere ting med gammelsei, Men s ble det s som s med bde kokkelering og blogging her i Samvirkeveien 12, da Marit Oliva reiste til byen for bli ordentlig kokk. Men i pska har jentene vrt heime, og det er lagt litt mer sjel i kjkkenarbeidet her ogs. 
I dag fikk jeg endelig testa ut noe jeg har hatt trua p lenge. Regner meg som ganske kompetent til lage bolinhos/kroketter av klippfisk, og har tenkt at dette er en rett som m kunne lages p gammelsei ogs.

For den helt uinnvidde: gammelsei er fattigmannskost fra kysten: sei ble saltet og lagt ned i tnner, hvor den kunne lagres i mange r - til den ble rd/brun/rdbrun. Ble tatt opp og vannet ut, og spist sammen med poteter og stekt flesk og s stsuppa som alltid var tilbehr da. Selv vokste jeg opp i en kystfiskerfamilie p Frya p 70-tallet, og det var ingenting stas med gammelsei til middags. Fisken ble delt i stykker, og renske kokt gammelsei som sitter fast p beinet er noe hersk. Den var kald nr du hadde klart renske av ett par stykker. det som kunne heve mltidet var flesket og det varme fettet du kunne helle over fisken og poteten. 

I det siste har gammelsei blitt "fin" tradisjonsmat. Er selv en av de som har klart fortrenge middagsopplevelsene fra barndommen, og lager dette som sndagsmiddag. N rensker jeg fisken fr den kokes, og lager rotstappe til. Og selvsagt rikelig med flesk og fett. Dette er godt. Men nr man har ei tnne med gammelsei stende, og man har tanker at denne rvaren kan brukes p flere mter, s mtte vi prve ut dette. 

Det siste blogginnlegget vi hadde p Godmatreven var klippfisk-kroketter. Og jeg valgte flge nyaktig samme oppskrift,bare at klippfisken var byttet ut med gammelsei. Kokte ca en halv kilo rensket gammelsei i mer enn ett kvarter... kunsten var kunne plukke den i stykker. Kokte en halvkilo poteter til de var mosemyke. S var det garme fisk og poteter sammen (garme : mose med hendene)

hakket en halv lk, en halv chili, to feder kvitlk, og en halv persille og helte dette over fisk og potetmasse. Garmet videre. Tok plommeen fra to egg og garnet inn. Pisket eggehvitene fra de to eggene og vende den inn i massen. Smakte og saltet litt. 

Fyret opp frityrgryta. Brukte frst en spiseskje til forme bollene. Gikk etterhvert over til bruke hnda, og fikk de mer avlange (lettere snu slik at de ble kokt jevnt i gryta). S var gammelsei-kroketteren klare til spiser. 

Vi hadde droppet alt tilbehr: det eneste vi hadde p bordet ved siden av var flaksalt og sweet chili-saus. 

Vi hadde samtidig laget tilsvarende porsjon med klippfisk-kroketter. Marit Oliva var den som hadde vrt mest skeptisk til prosjektet. Hun er ikke spesielt glad i gammelsei, men storfan av klippfisk-kroketter. Etter sammenligning holdt hun p at klippfisk var best, men at gammelsei-krokettene faktisk smakte godt. Johannes mente han ikke kjente srlig forskjell. Likte begge like godt. Synne sa hun hallet til at gammelssei-krokettene var best, da de hadde mest fiskesubstans. Selv syntes jeg gammelseien var like bra som klippfisken. Nesten skuffende at det ikke var strre forskjell. Men har i alle fall bevist at gammelseien kan brukes til enda en rett hvor klippfisk har vrt den overtrufne rvaren. 

 

 










 

Nr avskjret blir den beste lrdagskosen


Jeg fikk en hel klippfisk i gebursdagsgave i r. Kameraten min har selv fiska skrei p Lofoten, og salta og trka de han hadde med seg heim. Snne gaver er det mening i.



N hadde den ligget hel i fryseren noen mneder, og jeg fant ut at det var tid for ta den opp og f den delt opp til passe middagsporsjoner. Det ble seks store fine fileter som kan brukes til hva jeg mtte nske. De flateste stykkene ble akkurat en stor pose med stykker til tradisjonell bakalao. Det som var igjen etter dette var fisken som satt p uggene og beina. Mens all den fine fisken ble frosset ned i posjonspakker til senere, ble ugger og bein lagt i vann.



Dagen etter ble de kokt og rensket. Dermed var det klart for lage noe av den beste maulematen jeg vet om: klippfiskkroketter (ogs kalt Bolinhos). Og for vre litt kvalm: tror jeg lager noen av de beste krokettene i verden. Har smakt det p utallige tapas-plasser bde i Spania og i Norge, og har til gode spise noen som er fullt s gode som de jeg lager selv. S vrsgod, her er framgangsmten:

Da jeg s hvor mye fisk jeg fikk plukket av beina skrella jeg poteter snn at det skulle bli cirka like mye potet som fisk. Kokte potetene snn at de gikk nesten i opplsning, og kjlte dem ned slik at man kunne bruke hendene p dem.

I mellomtida hadde jeg skilt tre egg, og vispet eggehviten stiv. Jeg hakket ogs en hel lk og en halv kinesisk kvitlk (tre-fire fedder av vanlig kvitlk), og nesten en hel chili (inkludert frene).

S var det blande. Det beste er garme sammen fisken og poteten med hendene. De skal vre litt fiskekonsistens igjen. Hadde s i eggeplomme, lk, kvitlk og chili, persille, koriander og basilikum (ta det du liker av urter) og smakte til med salt. Garmet videre. Det siste man gjr er vende inn eggehviten. Arbeidet det lett inn, snn at farsen ble fin og luftig.



Gryta med frityrolje var klar, og s var det forme sm boller (avlange er lettere snu og hndtere nede i gryta, mens helt runde blir litt penere se p). Friterte dem til de vargyldne. La dem opp p trkepapir.



En liten advarsel: frityrolje tler ikke s mye egg: plutselig gr futten ut av frityren. Derfor er det ikke s smart satse p steike s alt for stor porsjon kroketter i gangen.



Godmatrevene nt krokettene som lrdagskos, med st chilisaus som eneste tilbehr.

Barcelona: den beste bettan


Fra Bilbao Berria.

Vi holder tolvretteren p Manairo utenfor (se eget innlegg :http://godmatreven.blogg.no/1438787878_tolv_rette.html) , ogvel heime i Norge krer vi den beste matbiten vi hadde i lpet av den lille uka i Barcelona:

Marinert sopp p iberiaskinke - Orio.



I den grad vi fikk et stamsted i lpet av uka vi bodde i Barri Gotic, s var det kjederestauranten Orio. Denne baskiske pintxos-kjeden har restauranter flere steder i Barcelona, i de baskiske byene, og i en god del storbyer rundt i Europa. Vi dumpa innom frste kvelden, og fikk noen ferske og gode biter, blant annet en rekekrokett som var utrolig smakfull.Vi mtte innom for et glass cava og noen biter neste kveld ogs. Ved siden av de rettene som str p disken, kommer det hele tida kelnere rundt p bordene med varme, eller i det minste helt nylagede pintxos. Denne kvelden plukka vi med oss en loffbit med skinke og sopp. Hva den soppen var marinert i, klarte vi aldri helt finne ut av, men den var bare helt suveren, sammen med skiva av iberiaskinke under.

- Den kan i alle fall ikke beskrives som "sopp p skinke". Hva de har gjort med den soppen, aner jeg ikke. Men det var salt, det var stt, og det var umami, sier Marit Oliva.

De to neste gangene vi var innom Orio srget vi for vente akkurat spass lenge at vi fikk med oss en runde med denne delikatessen.

Vi hadde selvsagt flere smakskick p pintxos- og tapasstedene vi var innom. Rekekroketten p Orio er allerde nevnt, og i et annet innlegg har vi skrevet om Aitors paprika med klippfisk. Nevnes m ogs Mirillas skinkekroketter, en kremet geitost-variant p Bilbao Berria og en pepperkremostog kirsebrsyltety-pintxosvi fikk den siste kvelden vi var p Orio.



Pepperkremost og kirsebrsyltey pOrio

Tolv rette



Siste kveld i Barcelona, og gebursdag. Turens tasting-restaurant ble booket i god tid fr reisen. Vi valgte Manairo, beskrevet som en "nose to tail-restaurant". Og frste rett starta ovenfor nesen: vi fikk servert chips av kalvepanne, sammen med blskjell i koriandersaus. Panna smakte ikke helt ulikt fleskesvor, men den trengte ikke srlig tygging. Den gikk i opplsning i munnen, og etterlot en fin smak. Blskjellene var det ingenting spesielt med... de smakte blskjell.

- Men koriandersausen var veldig god, sier Marit Oliva.

Nummer 2 varkinn av svin.

- Den var god den, sa vi i kor.

Vi satt litt og gjetta p hva de svarte kulene var, men ingen av oss var i nrheten. Det var sild. Kelneren ga en forklaring p prosessen, uten at vi skjnte det helt.

Stykket av kinn hadde en helt fantastisk konsistens: Det var fett, men virka som det var karamellisert.

Nummer 3: pizza. Ja, denne kula er en gorgonzolapizza med tomat og manchego. Og for ei kule. Pizzaen hadde en tydelig oreganosmak.


Nummer fire var makrell.

- Den beste makrellen jeg har smakt, sier Trond.

Men makrell er makrell, og denne kommer ikke opp p topplista over kveldens smaker.

Rett nummer fem: Gazpacho. Denne kalde suppa er en av spanias nasjonalretter, men her fikk vi den med "noko atttt": fiskegele og vermouth-perler, og noe sprtt vi tror var frittert fisker. Geleen smakte ikke s mye, men suppa var god, og da vermouth-perlene sprakk fikk vi smakskick.


Nummer seks var blekksprut med lkpure.

- hhh. Herregud!

Her smatta og oya vi s mye at kelneren smilte av oss.


Halvveis til tolv, og vi trivdes.



Rett nummer syv var "skaly fish" av en art vi ikke kjente fra fr, og derfor har glemt. Den kom med kikkertepure. Trond syntes denne var var helt grei, alts ingenting skrive om. Marit Oliva syntes den var god, men ikke av det beste.


Vi syntes begge at nummer tte var den beste: Ravioli fylt med foi gras, med trffelskum og kaffeolje. Det var bare s mye smak.



Nummer ni var en av rettene Manairo er bermt for: egg formet som frittert akkar. Dette ble en liten nedtur etter raviolien: retten var morsommere enn den var god. Og vi lurte jo litt p hvordan de fikk den til: eggeplommen var flytende.



Nummer 10 var flambert biff. Her er det als bare brukt "flammekaster" til f det fine stykket kjtt akkurat passe stekt. Og det var et godt stykke biff.



Ellevte rett var frste dessert: balsamicomarinert jordbr og pepperiskrem. God, ja.


Tolvte og siste rett var en sjokoladebrownie med geitost-iskrem.

Underveis satt vi og snakka om andre tastingmenyer vi har prvd. Trond mente dette rent smaksmessig var den beste, bedre enn Arzak. Marit Oliva syntes det er vanskelig rangere. Men godt var det. Veldig godt. Kanskje hakket bedre enn veldig godt. Og servicen, som vi s en del hadde klaget p p Tripadvisor, var helt upklagelig.






Godmatreven opplever Barcelona (del 4)


Hvis det viser seg at det er politisk ukorrekt kalle Louis Armstrong sjokoladebrun, s er det i alle fall korrekt si at denne Louis ER sjokolade.





Vi takker Picassos popularitet for at vi har lrt litt om Barcelonas posisjon i sjokoladens historie. Mlet for vr sndagstur i Born var Picassomuseet, men der var ken s lang at vi valgte sjokolademuseet i stedet.




Sjokoladen kom til Europa med Christoffer Colombus, og Spania etablerte tidlig et monopol p importen. Barcelona ble hovedhavn for all kakao/sjokolade som kom til Europa. Og i Barcelona ble den frste sjokoladefabrikken etablert i 1777. I denne tida drakk man sjokolade. Frst p 1800-tallet begynte man produsere sjokolade i fast form.
Konditorene i Barcelona startet tidlig med forme sjokoladen, og tradisjonen med lage sjokoladefigurer og utstillinger til de store hytidene er gammel. Sjokolademuseet hadde viet stor plass til disse figurene:









Etter besket har vi lrt at catalanerne liker sjokoladen sin tykk. Vi stoppa ved den frste fortausrestauranten og bestilte Churros med varm sjokolade Og skal love at den sjokoladen var tykk. Men da vi dagen etter bestilte det samme p en plass for turister rett utenfor den bermte kirka som det er skrevet roman om: Santa Maria del Mar, oppdaga vi at det ikke var noen selvflge f den slik. Bildet viser en kopp sjokolade slik vi nordmenn er vante til f den, ikke tykk og kraftig som skikken er her.



Godmatreven gjennoppdager Barcelona (del3)



Vi hadde vrt frste Barcelona-besk for fem r siden. Og det betyr at vi har elsket tapas i fem r. Vi hadde noen flotte matopplevelser p den turen, og siden den tid har en runde blant annet i Baskerland, spesielt San Sebastian, gjort at denne spanske/ katalanske/ baskiske mattradisjonen med sm matbiter, gjerne med en pinne stukket gjennom, har vrt en favoritt.

For fem r siden bodde vi like ved Sagrada Familia, og det var p en tapasbar rett rundt hjrnet for verdens morsomste kirkebygg at jeg fikk min frste aha-opplevesle med tapas. Aitor var tapasbaren vi beskte to ganger.

I reisedagboka fra barcelonaturen den gangen har jeg skrevet:

"Lurer p om jeg m korrigere 5 p topplista over tidenes oppfinnelser. Tapas br inn. Men vet ikke hva som skal ut. Muligens hjulet..."

Fra beskene p Aitor nevnes syltet paprika med klippfiskfarse som den beste tapasen.

I gr fant vi alts Aitor igjen. Og det var bra vi ikke hadde for store forventninger. Vi plukket oss en del biter, men det var liksom ikke noe kick ved noen av dem. Det var en tunfiskfarse med ketchup (!) p, en med tapanade og kremost, og en butterdeiggreie med tunfisk (den la vi faktisk igjen)... det var ganske traurig mat, bortsett fra en eneste bit: en syltet grnn paprika med klippfiskstrimler.



Mye godmat har rent forbi smakslkene vre siden den jomfruelige tapasopplevelsen for fem r siden.

Godmatreven utforsker Barcelona (del 2)


Store ste kaniner

Vi var s dumme at vi spiste frokost like fr vi dro til mathallen ved La Rambla. Dermed nyde vi oss stort sett med se og lukte i dag, og planlegge hva vi skal smake eller kjpe med oss nr vi tar turen tilbake.

Her er noen glimt fra overfloden man kan g og f vann i munnen av, eventuelt grsse litt over dyreorganer vi ikke er helt vante med spise:






























Godmatreven spiser i Barcelona (kveld 1)


Terte med marmelade og geitost.

Etter 14 timer p reisefot og en kjlende dusj p hotellet ble det en kjapp kveldsrunde i Barri Gotic (gamlebyen). Og jammen klarte vi ikke dumpe borti noen skikkelig jummi Pintxos.

Frste stopp(Bar Caeltic) var mer bar bar enn tapas/pintxosbar, men vi fikk turens frste cava og noen kroketter (klippfisk og skinke) som var ganske s trre og anonyme. Gikk videre og oppdaga en velfylt disk innenfor drene til Orio. Dette var slik vi hadde sett og opplevd det tidligere i Barcelona og spesielt i San Sebastian. Stedet var baskisk, og kjrte lpet som vi har snn sansen for: hver rett har en tannpirker tredd gjennom seg. S er det bare plukke det man vil ha, og s telles tannpirkerne opp nr det skal betales. Vi spiste tte forskjellige, og alle var gode. Ett par-tre m nevnes spesielt. Vi har aldri smakt rekekroketter fr: formet som klippfisk-kroketter, men med en mrk masse med dyp rekesmak inni. Vi spiste ogs to geitost-pintxos, begge var veldig gode. Den ene var et tynnt terteskjell med en veldig st marmelade og en godt stykke geitost opp. Men kveldens suverene vinner var sopp og iberiaskinke-pintxosen. Soppen var marinert i noe stt som vi ikke klarte definere hva var, men den var bare s fantastisk godopp skiva med skinke.

Det er snne smaker vi leiter etter... og s fant vi en allerede frste kvelden. Dette lover godt.



St inspirasjon fra Down under



I de siste dagene har jeg sett p den nye sesongen av Masterchef Australia. Det er en bombesikker inspirasjonskilde, ogn har det vrt dessertene jeg har kicket p. I dag har jeg laget pannacotta for frste gang. Den ble ganske bra.

Pannacotta er ganske enkelt i seg selv, bde lage og i smaken. Derfor handler det mye om det i rundt. Bakte pistasjekjeks, laget jordbrcoulis og karameliserte noen pistasjentter.

Frst selve pannacottaen:

La tre gelatinplater i kaldt vann.

5 dl flte og nesten 2 dl sukker kokte forsiktig opp med en vaniljestang og de utskrapte vaniljefrene.

Nr den hadde kokt opp skviste jeg vannet ut av gelatinplatene og rrte dem inn i oppkoket.

Helte det i former og satte i kjleskapet.



Kjeksa laget jeg bare p mf: egg, mel, melk, smr, litt sukker og hakka pistasjentter. Rulla deigen i kuler, moste de flate p bakepapir og stekte p 200 grader til de begynte bli brune.

Jordbrcoulis:

En kurv jordbr kjrt i food prosessor, tilsatt to-tre spiseskjeer melis og safta av en hel lime.



Karamelliserte pistasjentter:

Kokte opp sukker og vann i en stekepanne til det ble brunt, tok panna av og hadde i nttene. La det p bakepapir. (hint: for f rein panna etterp: fyll vann i panna og kok opp til all karamellen har lst seg opp).



Dette sa dommerne i Masterchef Hammarvika:

"Det var den friske jordbrsausen som gjorde det. Og veldig godt med karamellisert pistasjentt til, men burde vrt i mindre biter for f alt i en jafs. Positivt overraska over kjeksa. Blir spennede nr du lager det som smuldra tilbehr neste gang. Panacottaen skulle dansa litt mer" sa Synne

"Dette er restaurantkvalitet", sa Nathanog ummet

"Denne vil jeg ha til dessert i jula", sa pappa.



Endelig: sushi



Med storesster endelig hjemme, en Fryas sashimilaks og noen fine kveitestykker tatt opp fra fryseren, var det endelig klart for en sushiaften.



Synne var kursholder og godmatrevene (sammen med Johannes og Julia)var ivrige kokkelrlinger.



Vi ville ikke ha bare vanlige makiruller, s vi prvde ogs ut nigiri og en laksetartar. Vi hadde ogs sett at godt rdt kjtt kan passe til samme tilbehr, og stekte derfor en hjortefilet. Den skar vi som litt tykke roastbiffskiver og brukte som nigiri.



Jeg brukte anledningen til spandere srkoreansk tangsnacks som jeg hadde ftt da vi hadde skolebesk fra vr utvekslingsskole i Korea. Jeg kan si at sushien falt bedre i smak.



Sammen med fisken hadde vi gulrot, agurk, vrlk, mango og avokado i rullene. Vi rullet noen med nori (tanget) ytterst og noen med risen ytterst. P rullene med ris ytterst hadde vi sesamfr som pynt, mens p nigirien hadde vi rogn og vrlk.





Det ble et godt mltid.





Litt lrdom etter godmatrevenes frste laging er at vi m finne en mte ha tynnere rislag slik at vi fr mer plass til fisk og andre godsaker inni.Min favoritt var makirullene med tang ytterst, kanskje nettopp fordi det var mindre ris i forhold til andre ting. Pappa likte nigirien med hjortefilet og rullene med bde kveite og laks. Laksetartaren med en potetgullskive p toppen var en lovende forrett, men neste gang m vi gi den mer smak, salt eller krydder.



Rester av en gedigen fugl

i pinsa stekte vi endelig den svre kalkunen som hadde ligget i fryseren siden fr jul. Med kun to middagsgjester ble det litt rester. Det vil si: ganske mange porsjoner med rester.

De to siste dagene har vi brukt opp den frste fryseposen med kalkunkjtt. Det ble bde salat og pizza.

Til salaten tok vi i bruk en annen etterlevning fra jula. Coopen har endelig kjrt juleansjosen ut p halv pris, og da ble det kjpe en boks. To ansjoser ble fint filetert, og hakket opp til g i Cesar-dressingen. Den ble laget ved piske to eggeplommer sammen med en god dsj olje, ei spisekje dijon-sennep, sitronsaft og ansjosene.




Salaten bestod av blanda salatblader, tomat, rdlk, baconbiter, krutonger og rikelig med kalkunkjtt.




Men det var fortsatt kalkun igjen i posen. S da ble det pizza i dag. Hadde kjpt noen sm-pizzabunner som l i frysen. De ble tatt opp. Og s renska vi litt opp blant andre rester: to skinkeskiver, en choricosnabb, noen cherrytomater, salami, rdlk og en nektarin som l og ble myk.



Enda ligger det tre tilsvarende resteposer i frysen. S det er en sjanse for at julekalunen varer helt til neste jul.

Lykkebringe




Jeg tror ikke srlig p lykke som et snt langvarig fenomen. Men de sm yeblikkene av lykke kjenner jeg godt. En del av dem kommer av smaksopplevelser. Og da kommer de ofte under selve tilberedingen.




Som da jeg kokte ei enkel suppe i gr. De frste smakingene etter at kjttet var kokt opp, ga ikke annet enn en stadfestelse p at det skjer noe. Men s etter en times tid og vel s det, nr jeg har smakt med ausa, og kjent at n trenger den bare litt mer salt. Og nr jeg forsiktig har saltet opp, smaker p nytt, og kjenner at den er perfekt.

Den supen med perfekt kraft fr meg til utbryte: ", s godt". Og jeg m nedi med ausa igjen og smake, og sier "Herregud s godt!". Og jeg forteller til meg selv at jeg har laget tidenes beste suppe. Det er lykkeflelse.

I gr var det ei bringe som bragte lykken. Har aldri hatt bibringe av storfe fr. Det var to biter med ganske udelikat utseende kjtt og fett. Like mye fett som kjtt. Hadde vatnet ut en stor neve gulerter som kom ned i kasserollen sammen med kjttet, en lk, noen vrlk som hadde ligget og visnet p kjkkenbenken, og ett par biter ingefr. Det var disse som etter halvannen time ga lykkeflelsen og utbruddene.

Tok opp kjttet (og hadde bort den utkokte lken, vrlk-slingsene og ingefrbitene). Renska kjttet for det meste av fettet, delte i biter, og hadde det oppi igjen sammen med noen gulrotbiter og stilkselleri. Dette fikk koke litt fr jeg til slutt hadde i litt brokkoli og noen kokte poteter jeg fant i kjleskapet. Og det ble bortimot tidenes beste suppe. Men som s ofte fr: den store smaksopplevelsen kom fra ausa under selve tilberedelsen.

Gamlismat (alltid stsuppe til fisk)



- Du og denne gamlismaten din, kommenterte en venn da jeg sa at et tradisjonelt fiskmltid ikke er fullkomment uten stsuppe ved sida av.

For snn var det jo i heimen da jeg vokste opp p 70-tallet: alltid suppe til fisk. Jeg vet om mange som fortsatt tviholder p melksuppe til nysalta uer. Ellers er det vel ikke mange i dag som koker stsuppe til fisken. I den grad folk har stsuppe, er det vel mest som dessert. Men nr jeg
snakker om suppe til fisken, s er det TIL fisken, ikke noe som etes etterp.

Ta uer og melksuppe. Det ta en slupp suppe etter ei tugge med salt fisk og potet. Det gir en smaksopplevelse. Snn er det ogs med annen saltfisk, eller steikafisk. Det ha fisksmaken og stsuppesmaken i munnen samtidig er det jeg snakker om.

N er det rabarbratid, og da passa det greit f skret seg noen stilker til dagens mltid med steika torsk.

Den andre godmatreven i huset har lenge vrt lei av "vanlige" fiskemltider. Derfor har blitt mye fisk bakt i ovnen, i form, med utradisjonelt tilbehr og sauser vi ikke hadde hrt om p Frya p 70-tallet. Men fikk gehr for kjre gamlis i dag: fisk vendt i mel, salt og pepper, stekt i panna. Med rmmesaus, potet og grnnsaker. Ja, og s stsuppe til.

Det ble godt, sj! (Marit Oliva var helt enig)




Ny bruk av gammel sei

Har en stamp med gammelsei innerst i garasjen. Har hatt den ei stund. Ikke det at vi ikke liker gammelsei, men den er veldig dryg da. Og blir jo ikke s mange gangene i ret at man tar opp og vatner ut til et tradisjonelt gammelseimltid. Og nr vi ikke er srlig glade i saltfiskball, s blir den n brukt til disse to-tre mltidene i ret.

Men har tenkt p dette: hva om gammelseien hadde vrt et internasjonalt produkt p linje med klippfisk. Fr i tida spiste man her jeg kommer fra klippfisken p samme mte som gammelseien: kokt med poteter og det enkle tilbehret man hadde for hnden. S fikk man det som har blitt bakalaoen: tomatgryta med klippfisk. Men s har vi ogs ftt alle de andre klippfiskrettene som lages rundt om i verden. Klippfisken er er suveren rvare som kan brukes til s veldig mye. Og da var det jeg tenkte: gammelsei har ogs sin helt sregne smak. Og det er jo en god smak. S hvorfor ikke prve ut gammelseien i nye former... litt p samme mte som vi (og mange andre) har utvida klippfisk-repertoaret vrt de siste ra?

S dette er et frste forsk p prve noe annerledes med gammelsei. Og det er inspirert av en klippfiskrett vi laga nylig (Fra Jan Otto Johansens klippfiskbok). Og det er jo ikke fryktelig orginalt egentlig. Vi lagde klippfisk-grateng. S n prvde vi gammelsei-grateng




Hadde vatna og renska litt ekstra fisk forrige gang vi spiste vanlig gammelsei. Disse havna i fryseren til dette eksperimentet. Kokte opp poteter s det ble omtrent halvt om halvt med potet og fisk.




Surre halvannen lk og litt kvitlk. Moste potetene med hendene, reiv fisken i sm biter i en balje, og hadde i lken. hadde s i to eggeplommer og ei spiseskje sterk sennep. Jobba det hele sammen. piska eggehvitene til de to eggene stive, og jobba kviten inn til slutt. Mye salt og pepper oppi. S bar det legge massen i ei ildfast form og ha noen skiver ost p toppen. Inn i ovnen til gratinering.

Og hvordan ble det? Var spent p Marits reaksjon. Selv om hun liker gammelsei, har hun ikke gldet akkurat for dette prosjektet. Hun spiste opp tallerkenen, og da hun sa at det var ganske godt, brukte hun en stemme som sa at det var bedre enn forventet.




Og hva syntes jeg? Jo, det var godt. Mye bedre enn vanlig fiskegrateng laget p fersk eller lettsalta fisk. Men tror nok mer jeg kjente et potensiale. Gammelsei kan brukes til mer. Kanskje det neste gang blir s enkelt som utvide krydder-repertoaret i gratengen... den hadde tlt mer smak. Men tror ogs fisken kan brukes til andre ting... rvaren gammelsei har sitt srpreg. S la oss anta at dette blir frste posting i serien "Ny bruk av gammel sei"

Norge i lyserdt, grnt og orange




Lammefileten var merket Wales, sennepen er fransk, og butternut squash er vel en typisk amerikansk grnnsak. Det var ikke noe typisk norsk over rets 17. maimiddag. Men god ble den.

Kom over butternut squash p Meny i Trondhim i gr, og da fant Marit ut at hun ville lage suppe. Lammefiletene kjpte jeg til halvpris grunnet dato i en lokal butikk, og hadde tenkt p den lammesalaten vi lagde en gang. S da ble det litt original toretters p nasjonaldagen: varm orange suppe til forrett, og en kald og temmelig grnn hovedrett med biter av lyserdt lammekjtt og en herlig orangegul sennepsdressing over.

Og om ikke mange av middagsingrediensene var typisk norske, s kjrte vi heilnorsk drikke: Trond hadde en fin ananasbrus fra Oscar Sylte i Molde, mens Marit valgte klassikeren Villa Champange.



Butternut squash er vel en slags gresskar..



mrnes i ovnen en halvtime sammen med noen hvitlksfedd



Gresskar, hvitlk, lk, chili, koriander, ingefr og grnnsakbuljong. Tilsatte flte etter mosing


Suppe moses


Marit hadde gjerne sett at vi hadde stekt kjttet litt mindre, jeg syntes det var perfekt lyserdt inni.

Salat med blant annet rukula, redikker, mynte, sukkererter og ferdigkjpt salatblanding.



En perfekt dressing til lammet: sitron, honning og sennep.




Kveithau eller Helligfiskhode - uansett verdt lessa ferr




Jeg nrmer meg 50 r, har levd stordelen av livet mitt p ei y, men hadde inntil i dag til gode smake den psttte delikatessen kveithau.

Vokste opp p 70-tallet i en hustand hvor det ble servert fisk eller fiskmat til middag fem dager i uka. Men husker ikke at kveite var en del av husholdet. Enten var det drlig med kveite i Fryfjorden p den tida, eller s var det en fisk som alltid ble levert, og ikke havnet p bordet heime. Har spist noen kveitemltid opp gjennom tida, men det har enten vrt kokt eller stekt med samme tilbehr som brukes til laks. Og det har aldri smakt meg.

Helt til sist hst, da jeg fikk tak i ei kveite fra en nabo. Det sies den hadde perfekt strrelse: ca fem kilo. Jeg leste meg opp p noen tilberedelsesmter, og vi laga cheviche (det har vi blogga om), vi har saktebakt kveite i ovnen flere ganger, og spist det med hvitvinssaus og mangosalat.




Og vi har laget den i form med grnnsaker og flte. Kveite har blitt min favorittfisk p veldig kort tid.

Men s var det dette kveitehodet da, som jeg frs ned. Fant ut at det var tid for prve ut.

Kveithau er et begrep. Det er blitt brukt som skjellsord. Dett kveithau! Men det er jo snn at hyt skattede ting ogs brukes som skjellsord. Bare tenkt p at mange faktisk kan bruke den vakreste kroppsdelen p kvinnen som bannskap i enkelte sammenhenger. Stort sett tenker jeg p kveithau som noe bra: i likhet med uerskolt er dette noe folk som har vrt ndt til spise fisk daglig, har sett p som noe ekstra... noe for godmatrever.

Og s er det noe med at kveita er en myteomspunnet fisk. En ting er dette med at man m ha haill for f den. Haill er at den mannlige fiskeren har hatt nrhontakt med den kvinnelige kroppsdelen jeg omtaler ovenfor (som helt uforstelig blir brukt som skjellsord) fr han drar ut p fiske. En annen ting er at kveita i mytologien er regnet som en hellig fisk. Enkelte steder i landet omtales den som hellefisk, noe som skal vre en avledning av "hellig fisk". Og i mange andre europeiske sprk har den en forstavelse som betyr hellig. S da jeg tok fatt p kveitehodet, gjorde jeg det med andakt. Og fulgte rdene for helt tradisjonell behandling: salta det da jeg tok det opp fra frysen dagen fr tilberedelse. Skylte det og skar bort hjellene fr jeg hadde det i en kasserolle med saltet vann. Lot det trekke akkurat s lang tid som det tok meg koke poteter.




s var det helle hodet i vasken, og bare plukke bitene med fiskkjtt. Passa p f med meg bitene inne i kjakene, som jeg hadde hrt skulle vre ekstra gode. Til slutt hadde jeg en tallerken med fiskebiter i forskjellige strrelser, og med noks forskjellig konsistens, etter hvor de var plukket fra.




Spiste det som jeg bruker gjre med ferskfisk: p betta. Smr p flatbrdet, s ett lag most potet. litt bacon opp der, og en bit gulrot, og s et strre stykke fisk verst.




Og hva skal man si. Kjente at dette var ekstra fine fiskebiter. Og at det var litt fetere enn vanlig torsk eller sei. Skal ikke overdrive: det var et godt fiskemltid, verken mer eller mindre. Men s er det det da: det er ikke mye som er bedre enn en skikkelig ferskfiskbetta. S kveithau... eller hellefiskhode... var absolutt et mltid verdt " lesse ferr" - et gammelt fryvrsutrykk som betyr at maten var verdt bordbnna.

Amen.

Tyve timer i ovnen

De har en tendens til bli liggende i fryseren ett r, og dukke opp nr det skal finnes plass til nytt hjorteslakt: posene merket suppekjtt. Det er de ukurante stykkene. Har kokt hjortesodd en gang, ellers har jeg prvd skjre de i renest mulig biter og hatt til gryte.




Denne gangen tok jeg hele stykket og la i ovnen sammen med de grnnsakene vi hadde i huset: klrot, gulrot, sellerirot, purre, lk og ett par tomater. Grnnsakene skar jeg i biter og surret i panna frst, og kokte de s noen minutter i en par desiliter hvitvin og like mye buljong. Hadde ogs oppi ei teskje sterk sennep.




S gikk alt inn i ovnen, som ble stilt et sted mellom 60 og 70 grader.

Gjorde dette i nitida p kvelden. Da jeg kom heim fra arbeid dagen etter, kokte jeg poteter, og cirka klokka fem tok jeg panna ut av ovnen. De tyve timene hadde gjort kjttet godt. Skar opp mre og fine biter. Moste potetene og helte over kraft og grnnsakbiter, og toppet med litt cashewntter, bare for f litt knas. Dette er vel snt som kalles rustikk mat. Kraftig midt-i-ukamat som krevde en time p sofaen i etterkant.

-Trond




Trond og Marit Oliva tester: Very Cherry jelly belly-brus





, for en herlig farge. Og med merke om at den kun inneholder cane sugar. Skikkelig stbrus, med andre ord.




Har vrt en tur i utlandet, og som seg hr og br i utlandet m jeg sjekke om jeg finner noen bruser vi ikke har i Norge. I en kiosk i Brighton fant jeg denne: Jelly Belly gourmet soda med Very Cherry-smak. Den ble med heim i kofferten. Og i kveld har vi spretta flaska og testa.




Marit Oiva: tross forkjlelsen min: dette smakte mye bedre enn jeg trodde. Forventa dr Pepper-smak, men den var mye friskere. Hadde ikke denne slappe cola/love hearts-smaken. Var overraskende frisk. Smakte st jellybeans med kullsyre.

Trond: God og st og frisk. Smakte kirsebr-jellybean . Tror denne kan vre god drikke til fisk.

Et perfekt stykke sel




Har i de foregende rene hatt gleden av vre lokalavisas "matanmelder" nr Frya videregende skole har hatt sin restaurantuke. Men med Marit Oliva som elev ved restaurant- og matfagene, svettende over hovedrettene inne p kjkkenet, var jeg i r innhabil til ta den jobben. S da fr jeg blogge litt om ettermiddagens matopplevelse fra Restaurant Sjkanten i stedet.

Ogs i r var det lide valgets kval om hva man skulle bestille. Men en ting hadde jeg bestemt meg for p forhnd: jeg ville ha selbiff til hovedrett. Jeg har spist sel en gang tidligere. Jeg hadde ftt et stykke kjtt av en kompis som hadde vrt p seljakt utenfor Mausund. Det er noen r siden, og jeg husker at vi tilberedte det som biff, at det var ganske trt, og at da Synne (eldstedattera) ble spurt om hva hun syntes, svarte hun: " Det var ikke s verst, men jeg ville ikke betalt for det".

S i dag var jeg villig til betale for rette opp mitt inntrykk av hva dette sjpattedyret kan smake. Men fr det mtte jeg ogs ha en forrett. Mens de andre rundt bordet gikk for kamskjell, valgte jeg fisketallerkenen med rkt laks og rakfisk. Rakfisken kom i lefse-wrap, og jeg er ikke s glad i disse wrapene som har blitt s populre som smmat. S for si det snn: jeg gjorde unna det tammeste frst. Det smakte helt greit. S tok jeg fatt p den fine rykelaksbiten som l p noe jeg i etterkant har lrt heter crustini: en veldig tynn toast stekt i urteolje. Da kom det frste uhmmet. det var bokstavelig talt knasende godt sammen med laksen. Samtidig uhmmet de som hadde ftt kamskjell. Synne sier kamskjella var perfekt stekt. Samtidig var det morsomt med noe nytt: butterdeigpinnene p toppen som ikke smakte noe i seg selv , men som likevel smakte herlig sammen med chilisusen og skjellene.




S kom selbiffen da. Jeg var litt spent. Kniven gled gjennom kjttet og jeg satt med et stykke med en dyp rdfarge innerst. Og som smeltet i munnen. Jeg smattet og smakte. Jeg kunne kjenne en anelse av noe marint, men ingenting som minnet om den tranaktige smaken fra barndommens hvalkjttmiddager. Det smakte ganske enkelt som en god biff. Biffen var dandert med noen lange tynne potetchips (pommes allumettes), og kom med potetmos, terninger av rotgrnnsaker og en fltesaus. Det var enkelt og godt. Og i motsetning til forrige gang vi prvde sel: denne skulle jeg gjerne betalt mye mer for enn prislappen skolerestauranten hadde satt p den.




Rundt bordet ble det ellers spist hjorteskav og fritert klippfisk. Mtte bortp og smake klippfisken p tallerkenen til Synne, og den var skikkelig fin. Mitt inntrykk er at faren ved slike klippfiskretter er at de blir for salte... at man i frykt for miste smaken ikke vger vatne den nok ut. Denne var perfekt.

Og man skulle ha en innvending s langt i mltidet, s var det at forrett og hovedrett kom litt tett p hverandre, og at det var litt store porsjoner. Vi satt faktisk og lurte p om vi klarte dessert. Men det mtte vi jo ha. Ved bordet vrt ble det valgt mellom brunostkake, ananas, sagopudding og bldende sjokoladekake. Jeg tok den letteste: Chili- og anismarinerte ananasskiver med vaniljeparfait. Den var frisk, lett og med et lite bett av chillien i sausen.




Synne tok den bldende sjokoladekaka med appelsinsorbet. Og uhmmet skikkelig.




"Ikke bare s den veldig lekker ut. Kombinasjonen av den mrke sjokoladen og appelsinsmaken var fantastisk"



Godmatrevens representant p innsiden av skolekjkkenet

And i vin




Vi risikerer noe ved blogge om denne retten. Det er nemlig stor sannsynlighet for at vr andeleverandr leser det, og dermed er det ogs en sjanse for at hun begynner ane hva det er hun kvitter seg med hver hst.


Vi har nemlig fast avtale med smbrukeren om f kjpe alle de endene hun slakter unna hver hst. Sist ble det ikke s mange, s dette blir derfor vinterens eneste And i vin.

Bruker lrene til denne gryta. Men denne gangen hadde vi ogs krsa. Brunet bde lr og krs og la til side.



Valgte bruke de klassiske fire grnnsakene denne gangen: sellerirot, gulrot, purre og lk. Skar opp i biter og lot de surre i smr. La i Krsa og s fylte vi p halvt om halvt med rdvin og buljong til det dekket. Marit Oliva brukte nyervervet kunnskap fra restaurantfaget, og laget en bocuet garni (en liten bukett med mynte og timian pakket inn i et purreblad) og la nedi.




Lot det f koke litt, fr vi dyttet nedi lrene, fant fram lokket til gryta, og satte den inn i ovnen p 100 grader. Der fikk den st. Og det er kunsten med lage en And i vin. La den st i mange timer. Denne gangen tror jeg vi klarte vente i nesten tre timer. Var selvsagt innom ovnen med skjeen og smakte p krafta flere ganger. Kjente hvordan smaken ble bare dypere.

Fr har vi alltid laget en heftig potetstappe med bde smr og flte i til andegryta vr. Men denne gryta blir jo s kraftig i seg selv, s vi tok et lettere tilbehr denne gangen: couscous. Og mltidet ble heftig nok likevel.



Det er noe med smaken p and. Og det er noe med det man fr med langkoke kjtt og grnnsaker. Finner ikke noe mer presist enn at det blir en veldig dyp smak. Og at det blir veldig veldig godt.

Trond og Marit Oliva tester: Ugli




Som alltid nr vi ser noe nytt i matbutikken, s m vi teste. Denne uka fant vi en frukt som s ut som en stygg og deformert appelsin. Og jammen var den ikke merket stygg ogs: Ugli stod det p lappen. Vel heime tok vi en sjekk i fruktleksikon, Joda: Ugli er en sitrusfrukt som sannsynligvis er en krysning mellom tangerin (hva er det - det vil vi gjerne sjekke), appelsin og grapefrukt. Selve navnet - Ugli - er et varemerke registrert p Jamaica - hvor frukten ble "oppdaget".

Det str at det denne frukten mangler i utseende, tar den igjen i aroma og smak. Nja... det var det vi ville sjekke da. Det er ikke ndvendigvis slik at mat som ser stygg ut lurer oss og er god. Det kan faktisk vre snn at utseende samsvarer med indre kvaliteter. Men det var alts det vi skulle underske da.




Vi valgte skjre opp i uglibter (omtrent som appelsinbter) og smakte i vei. Her er vurderingen:



Marit Oliva: - Det smaker en blanding av appelsin og ananas, med et hint av grapefrukt. Den smaker kanskje litt mindre enn en annen sitrusfrukt. Men det var en behagelig smak. Skulle jeg velge mellom en appelsinbt og en uglibt, tar jeg en ugli. Dette hvis den hadde kosta like mye. Men er ikke s mye bedre att den er verdt dobbel pris.

terningkast 4 (pluss)




Trond: Det smaker som en litt trr appelsin. Og litt besk grapefruktsmak. Her hjelper det ikke at det er det indre som teller. Stygg utenp, mindre pen innvendig

terningkast 2

Brdskive til middag

Csardressing, salat, rdlk, tomat, kylling, bacon og rista brdskiver. Det passer bare s godt i lag. Utfordringa er Csardressingen. Den lagde vi av eggeplomme, olivenolje, worchestershiresaus, sitron salt og pepper. Vi har ftt den kjpt bedre. Tror vi vil prve med ansjos i den, neste gang. Og kanskje styre unna bruke billigbillig-olivenoljen.






Romjulstradisjonen: Biff Wellington

Noe er litt mer omstendelig lage enn andre ting. Som for eksempel denne litt rare engelske festretten Biff Wellington. Men inspirert av et juleprogram med Gordon Ramsey for noen r siden, ble dette prvd. Og siden den gangen har vi satt av en romjulsdag til lage en innbakt biff etter Ramseys oppskrift. Og hver gang synes vi det er verdt det. De to siste ra har vi brukt hjort. Ellers har vi gjort lite eksperimentering.




hjorte-ytrefilet

brunes og smres med et godt lag med sennep

sjampinjong, pinjekjerner og hvitlk kvernes...

...og stekes trt

spekeskinke og sjampinjongmassen legges p plastfolie

biffen opp

og surres stramt til en plse og legges i kjleskapet

butterdeig kjevles ut og rulles rundt biffen

stekes i ca 30 min p 200 grader



Gjestene var fornyde. Det var vi ogs



Den fantastiske opprinnelsen til smr p flesk




Det finnes mange rare gamle uttrykk som det er helt meningslst bruke: Ta for eksempel "Skomaker, bli ved din lest". Alle vet vi jo at et par nye sko i dag ikke koster s mange arbeidstimer. Det lnner seg ikke reparere.Vi har ogs sett Jul i Skomakergata. Skomaker Andersen dreiv ikke akkurat noen lnnsom gesjeft.

At skomakeren skal bli ved sin lest, forsttt som at han br holde seg til det han kan, og ikke prve p lre seg ett nytt yrke, vil vre et srs drlig rd. Jeg regner med at den Nav-rdgiveren som tar i mot en skomaker som ikke fr endene til mtes, og gir han rdet: bli ved din lest, vil komme drlig ut i en rettsak.

Uttrykket "skomaker bli ved din lest" er rett og slett utgtt - mye mer utgtt enn noen sko kan bli fr vi kjper oss et nytt par.

Personlig mener jeg ogs at uttrykket "sunt bondevett" br gravlegges. Men dette bunner mer i fordommer jeg har som et kystens menneske med fiskerblod i rene. For mens kystfolket hiver seg rundt og prver nye ting, og skaper seg nytt livsgrunnlag, vet vi jo hvordan det str til i omrder av landet hvor bndene str sterkt: stagnasjon og fraflytting. Noe sier meg at bondevett ikke er noe overleve p.

Men det er ett uttrykk som ikke bare et utgtt. Det er rett og slett snudd p hodet. Her kommer en forklaring som sikkert vil overraske mange.

Utrykket er "smr p flesk". Jeg regner med at de fleste som leser dette vil si: smr p flesk? Ja, og hva s? Selvsagt m vi ha smr nr vi steiker flesk. Smr og fleks hrer sammen p samme mte som gin og tonic eller som kjttkaker og brunsaus. Men det finnes jo en hel rekke med uttrykk og klisjer som er bedre bruke enn smr p flesk, vil dere sikkert si.

Men jeg har levd s lenge at jeg vet at utrykket oppstod i en fleskevirkelighet som i dag kan virke smtt utrolig.

Da jeg vokste opp p 70-tallet hadde vi gris i fjset. Jeg husker ikke hva den ble foret opp p, annet enn at den av og til fikk poteter. Men den var i alle fall feit. Og flesket fra den var ogs fett.

Og hold dere fast, dere som er yngre enn meg, og ikke har en slik livserfaring: flesket var faktisk s fett at man ikke trengte smr i panna for steike det! Det er helt sant. Flesket kunne stekes i sitt eget fett.

S til alle dere som tror at smr p flesk er et uttrykk som oppstod for beskrive det selvflgelige: en kombinasjon man ikke kan klare seg uten. Utrykket i sin opprinnelige form betyr faktisk det motsatte: at man ikke trenger tilfre noe som allerede er der.

N ble dere overrasket n, tenker jeg.

- Trond

Hjort p betta

I spania kalles det tapas. En godbit opp en bit med brd. Vi har vr tapas her heime ogs, men kaller det betta. Vi spiser ferskfisk som betta: smr p en bit flatbrd, og s et stykke renska smsei eller torsk opp. Det finnes ingen bedre mte spise ferskfisk p. Det samme med spekesild. Der er mange variasjoner: jeg vil ha stappa potet, lk, rdbeter og spekesild i finhakka biter p bettan min. En annen "fryatapas" er skiver med kald ferskfiskball p flatbrd, helst med et tykt lag heimsmr mellom.

En av favoritt-bettaene i huset her de siste ra har vrt grava hjort. N er vi midt opp i julegavelaginga, og i kveld har vi spist test-stykket: gravhjort med fenikkel og akkevit. Vi spiste opp alt, og vi er trygge p at dette blir varer som kan gis bort i r ogs.



Det er jo s sre enkelt lage, hvis man har noen biter med rent hjortekjtt. Vi bruker halvt om halvt med salt og sukker (4 spiseskjeer av hver var nok til de bitene vi gravde n) Og s er det smaksette fr man legger det i press og lar det st i kjleskapet i to dager. S er det skre i tynne skiver, og ha p flatbrd sammen med hakka rdlk og rmme.

Tre varianter prves i r: rosmarin/appelsin, basilikum og fenikkel/ akevitt.



fenikkel og akevitt



basilikum-stykket (enn ikke testa)


I press i kjleskapet

Knekk-testen

Marit Oliva fant ut at hun skulle prve lage peantt-knekk. Alts: peantter med smelta sukker over. Da fikk jeg lyst til prve popkorn-knekk. Og inne i skapet fant jeg en pose med bacon-snack. Der l det ogs en pose med ristet mais. Og jammen meg ikke en pose pistasjentter ogs. Plutselig hrtes peanttknekk fryktelig kjedelig ut. Dette mtte testes. Marit Oliva rynket p nesen over baconsnacken, og sa det virka s ekkelt at hun ikke hadde lyst til smake en gang. Men vi kjrte i gang Godmatrevens snack-knekk-test:



Marit Oliva smakte til slutt p alle. Og gjett hva som ble vinneren? Jepp: baconsnack-knekken.

Nr en pepperkakebaker baker pekkerkaketardis

Det kan vel nesten kalles for en tradisjon n: det m bli en pekkerkaketardis til jul. Hvis det er noen som ikke vet hva en tardis er, s... shame on you!

Neida: Tardis str for Time and Relative Dimentions in Space, og er tidsmaskinen til the Doctor.

- Doctor ? Who, spr du kanskje?

Nettopp!

Tidsmaskinen ser ut som en engelsk politiboks fra 60-tallet.

Det fjerde gangen jeg lager, og i r fikk jeg god hjelp fra Ulrikke. Det var ikke s dumt, for jeg m si dette ble den beste tardisen jeg har laga.




- Marit Oliva

Kveitegodteri

I gr fileterte vi ei halvfrossen kveite. Det var trblete. Etter at filetene var skret laus, var det mye fint fiskekjtt langs beinet. Vi fikk ideen: dette kan vi skrape av og prve lage ceviche. Dette er en rett som brukes mye i Latin-Amerika: R fisk som marineres/ kokes i sitrusfrukter.

S da var det kjpe inn ett par lime. Prvde f tak i koriander, men det fantes ikke i butikkene p Frya i dag. Chili og sjalottlk hadde vi i huset. Brukte ogs olivenolje og en solid dsj salt.

Og s enkelt var det:














- Fantastisk. Skla ble maula opp. Bitene p flatbrd. Vi vi har funnet en ny fryatapas

Les mer i arkivet August 2017 Mai 2017 April 2017
hits