Bortimot det beste jeg har laga



Kjisjeen er at vi bor midt i matfatet. Men for oss som bor ytterst p trndelagskysten handler det om at vi bor midt p porselen-tallerkenen til verdens gourmet-restaurant.

Den dyreste av rvarene vi kan f her, er sjkrepsen. Og i dag fikk jeg lyst til vre litt lukseris. Ringte Helge p Seashell. - Joda, de hadde sjkreps inne i dag. P tampen av dagen kunne jeg hente en kasse med tte levende kreps. Totalt cirka en kilo, og til den nette pris av 375 kroner.




Snn for gjre unna det med pris og lukserisitet: Hadde jeg tatt med Marit Oliva p hotellet og bestilt en ordinr biff med husets vin til, s ville sikkert totalprisen blitt hyere enn p kveldens mltid her i heimen. Og da ville jeg ikke hatt gleden av lage maten.

Jeg kjenner folk som sikkert ville reagert stikk motsatt: men det er en fryd hntere mat som krymper seg sammen nr du stikker kniven i den og avliver den snn rett fr den skal tilberedes. Og som klaprer med halen etter at du har fjernet den fra resten av kroppen. Fersk mat. Siden sjkreps ikke er hverdagsmat, blir jeg aldri helt trygg p hva som er rette mten hndtere den p. Men vet jeg fr det til spass rett at produktet blir bra til slutt. Planen var gjre det p enkleste mten: ta av halene, snitte opp og brette dem ut snn at de kan legges ned i ei form side om side med kjttsiden opp. Ha p salt, pepper, sitron og en klatt smr og sette dem inn under grill-elementet i ovnen til de har blitt ostne og fine. Det har holdt i massevis tidligere: maula med loff og smr.

Men kjpte mango og basilikum i butikken i dag, og i fruktskla l det noen epler som begynte bli innskrumpa. Kutta opp mangoen og to epler i terninger. Hakka opp litt basilikum og en halv chili. Hadde over sitron og litt olivenolje, og blanda det.

Kom p enda en tilleggsgreie: tok klrne fra halvparten av krepsene, og surret dem lenge i panna med lk og kvitlk. Salta det litt, og hadde p en del vann underveis, og snn cirka en tredels boks flte. Lot det koke ned til en tykk saus.




Krepsen ble grilla etter planen. Med en dsj saus over, og en mango/eplesalat som funka som bare rakkert sammen med krepsen, glemte jeg loffen i dag. Jeg vet at mango kan g godt til skalldyr, men overraskelsen var eple og basilikum. Vi satt tosammen ved bordet, og kom med velbehagslyder ved nesten hver munnfull. Da vi hadde spist tre krepser hver, og var i gang med hver vr siste, sa jeg til Marit Oliva: "Jeg tror dette m vre noe av det beste jeg har laget noen gang". Hun tenkte seg om og sa: "Ja, det er bortimot det". S da s.

Trond









Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Verden er rik p smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits