Bortimot det beste jeg har laga



Kjisjeen er at vi bor midt i matfatet. Men for oss som bor ytterst på trøndelagskysten handler det om at vi bor midt på porselen-tallerkenen til verdens gourmet-restaurant. 

Den dyreste av råvarene vi kan få her, er sjøkrepsen. Og i dag fikk jeg lyst til å være litt lukseriøs. Ringte Helge på Seashell. - Joda, de hadde sjøkreps inne i dag. På tampen av dagen kunne jeg hente en kasse med åtte levende kreps. Totalt cirka en kilo, og til den nette pris av 375 kroner.

 




Sånn for å gjøre unna det med pris og lukseriøsitet: Hadde jeg tatt med Marit Oliva på hotellet og bestilt en ordinær biff med husets vin til, så ville sikkert totalprisen blitt høyere enn på kveldens måltid her i heimen. Og da ville jeg ikke hatt gleden av å lage maten. 

Jeg kjenner folk som sikkert ville reagert stikk motsatt: men det er en fryd å håntere mat som krymper seg sammen når du stikker kniven i den og avliver den sånn rett før den skal tilberedes. Og som klaprer med halen etter at du har fjernet den fra resten av kroppen. Fersk mat. Siden sjøkreps ikke er hverdagsmat, blir jeg aldri helt trygg på hva som er rette måten å håndtere den på. Men vet jeg får det til såpass rett at produktet blir bra til slutt. Planen var å gjøre det på enkleste måten: ta av halene, snitte opp og brette dem ut sånn at de kan legges ned i ei form side om side med kjøttsiden opp.  Ha på salt, pepper, sitron og en klatt smør og sette dem inn under grill-elementet i ovnen til de har blitt ostne og fine. Det har holdt i massevis tidligere: maula med loff og smør.

Men kjøpte mango og basilikum i butikken i dag, og i fruktskåla lå det noen epler som begynte å bli innskrumpa. Kutta opp mangoen og to epler i terninger. Hakka opp litt basilikum og en halv chili. Hadde over sitron og litt olivenolje, og blanda det. 

Kom på enda en tilleggsgreie: tok klørne fra halvparten av krepsene, og surret dem lenge i panna med løk og kvitløk. Salta det litt, og hadde på en del vann underveis, og sånn cirka en tredels boks fløte. Lot det koke ned til en tykk saus.




Krepsen ble grilla etter planen. Med en dæsj saus over, og en mango/eplesalat som funka som bare rakkert sammen med krepsen, glemte jeg loffen i dag. Jeg vet at mango kan gå godt til skalldyr, men overraskelsen var eple og basilikum. Vi satt tosammen ved bordet, og kom med velbehagslyder ved nesten hver munnfull. Da vi hadde spist tre krepser hver, og var i gang med hver vår siste, sa jeg til Marit Oliva: "Jeg tror dette må være noe av det beste jeg har laget noen gang". Hun tenkte seg om og sa: "Ja, det er bortimot det". Så da så. 

 

Trond




 






Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Verden er rik på smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits