Fars kjøttkaker

Sist jeg steika kjøttkaker sendte jeg en snap til eldstedattera som bor i byen. Og hun svarte med at NÅ fikk hun heimlengsel. Hun skulle komme utover om noen dager, så snapen var ikke ondskapsfull. Selvsagt ble kjøttkakene servert den dagen hun kom heim, med poteter, brunsaus og kålstuing.

Er det noe som virkelig markerer forskjell på heimelaga kontra kjøpamat, så må det være kjøttkaker. Ikke at jeg har utsatt meg så mye for kjøpakaker, men jeg har dumpa borti det. Det er ikke særlig godt. Og for å være helt ærlig (og det skal man vel være når man snakker om noe så alvorlig som mat): man er ikke så flink til å lage kjøttkaker i andre heimer heller. Nei, de eneste kjøttkakene som duger, er de jeg lager selv. Sånn er det bare.

Så nå skal jeg fortelle hemmeligheten, den som kan føre til at enda flere heimer kan lage gode kjøttkaker:

Hemmeligheten er gulrot.



Man kan alltids variere ingrediensene og krydderet i kjøttfarsen, men skal man ha saftige delikate kaker, så må man alltid raspe opp ei gulrot eller to. Siden jeg startet med det,  for sikkert over 20 år siden, har jeg i alle fall aldri utelukket gulrota. Ellers har jeg eksperimentert med ulike ingredienser. Havregryn, rødbeter og sylteagurk går, hvitløk går ikke. 




Men like selvfølgelig som gulrot er for saftigheta, er allehånde for kryddersmaken. Også her har jeg prøvd litt forskjellig, og det går med både muskat, ingefær og oregano, bare man husker at allehånde er hovedkrydderet.

Så er det dette med å spe ut da: mistenker at mange av de kjøttkakene som er laget utenfor min heim, har fått for mye hvetemel eller potetmel. Man trenger ikke ha i mer enn det som skal til for å få kakene til å henge sammen, og ikke gå i oppløsning når de kokes opp i brunsausen. 

For måltidet er det flere ting enn kjøttkakene som betyr noe. Jeg vet at man får kjøpt kjøttkakesauspulver på butikken. Og jeg har prøvd det. Det ødelegger kjøttkakeopplevelsen. Det er enkelt å lage bruning av margarin og mel. Så er det jo å røre denne ut i buljongvann, og tilsette litt sennep eller brunost... så har man ekte kjøttkakesaus. Og den bør ikke være for tykk. Den skal jo ikke bli liggende oppå den stappede poteten som et lag, men trekke seg inn.

Og der er det siste essensielle punktet ved kjøttkakemåltidet: poteten. Fytterakkern så mye udugelig potet man får i butikkene for tiden. Potet til sausemat (og til all annen mat) skal være sånn at når den er kokt, skal kan man kunne trykker gaffelen ned på den, og  den går i oppløsning. Ikke bli en seig stivelsesfull masse, men bli til en fin tørr mos, som den tynne sausen trenger seg inn i med en gang man heller den over. Kers pink var den poteten vi dyrka heime da jeg vokste opp, og av og til finner jeg Kers pink i butikken. Da handler jeg. Er sannsynligvis eneste potetsort med mosegaranti. 

Så egentlig er det ganske enkelt å lage fars kjøttkaker. Og alle burde prøve, enten man er far eller ikke. Men husk gulrot, allehånde, heimlaga saus og potet som kan moses. Ja, og så er det ganske godt med kålstuing og en klatt tyttebærsyltetøy da. 

Trond









 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Verden er rik på smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits