And i vin




Vi risikerer noe ved å blogge om denne retten. Det er nemlig stor sannsynlighet for at vår andeleverandør leser det, og dermed er det også en sjanse for at hun begynner å ane hva det er hun kvitter seg med hver høst.


Vi har nemlig fast avtale med småbrukeren om å få kjøpe alle de endene hun slakter unna hver høst. Sist ble det ikke så mange, så dette blir derfor vinterens eneste And i vin.

Bruker lårene til denne gryta. Men denne gangen hadde vi også kråsa. Brunet både lår og krås og la til side.

 



Valgte å bruke de klassiske fire grønnsakene denne gangen: sellerirot, gulrot, purre og løk. Skar opp i biter og lot de surre i smør. La i Kråsa og så fylte vi på halvt om halvt med rødvin og buljong til det dekket. Marit Oliva brukte nyervervet kunnskap fra restaurantfaget, og laget en bocuet garni (en liten bukett med mynte og timian pakket inn i et purreblad) og la nedi.




Lot det få koke litt, før vi dyttet nedi lårene, fant fram lokket til gryta, og satte den inn i ovnen på 100 grader. Der fikk den stå. Og det er kunsten med å lage en And i vin. La den stå i mange timer. Denne gangen tror jeg vi klarte å vente i nesten tre timer. Var selvsagt innom ovnen med skjeen og smakte på krafta flere ganger. Kjente hvordan smaken ble bare dypere. 

Før har vi alltid laget en heftig potetstappe med både smør og fløte i til andegryta vår. Men denne gryta blir jo så kraftig i seg selv, så vi tok et lettere tilbehør denne gangen: couscous. Og måltidet ble heftig nok likevel. 



Det er noe med smaken på and. Og det er noe med det man får med å langkoke kjøtt og grønnsaker. Finner ikke noe mer presist enn at det blir en veldig dyp smak. Og at det blir veldig veldig godt. 

 

Én kommentar

Bjørg

13.02.2015 kl.00:06

Prima råvare, vet du. Fostret opp med kjærlighet.

Skriv en ny kommentar

Verden er rik på smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits