Godmatreven gjennoppdager Barcelona (del3)



Vi hadde vårt første Barcelona-besøk for fem år siden. Og det betyr at vi har elsket tapas i fem år. Vi hadde noen flotte matopplevelser på den turen, og siden den tid har en runde blant annet i Baskerland, spesielt San Sebastian, gjort at denne spanske/ katalanske/ baskiske mattradisjonen med små matbiter, gjerne med en pinne stukket gjennom, har vært en favoritt. 

For fem år siden bodde vi like ved Sagrada Familia, og det var på en tapasbar rett rundt hjørnet for verdens morsomste kirkebygg at jeg fikk min første aha-opplevesle med tapas. Aitor var tapasbaren vi besøkte to ganger. 

I reisedagboka fra barcelonaturen den gangen har jeg skrevet:

"Lurer på om jeg må korrigere 5 på topplista over tidenes oppfinnelser. Tapas bør inn. Men vet ikke hva som skal ut. Muligens hjulet..."

Fra besøkene på Aitor nevnes syltet paprika med klippfiskfarse som den beste tapasen. 

I går fant vi altså Aitor igjen. Og det var bra vi ikke hadde for store forventninger. Vi plukket oss en del biter, men det var liksom ikke noe kick ved noen av dem. Det var en tunfiskfarse med ketchup (!) på, en med tapanade og kremost, og en butterdeiggreie med tunfisk (den la vi faktisk igjen)... det var ganske traurig mat, bortsett fra en eneste bit: en syltet grønn paprika med klippfiskstrimler. 



Mye godmat har rent forbi smaksløkene våre siden den jomfruelige tapasopplevelsen for fem år siden. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Verden er rik på smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits