Tolv rette



Siste kveld i Barcelona, og gebursdag. Turens tasting-restaurant ble booket i god tid før reisen. Vi valgte Manairo, beskrevet som en "nose to tail-restaurant". Og første rett starta ovenfor nesen: vi fikk servert chips av kalvepanne, sammen med blåskjell i koriandersaus. Panna smakte ikke helt ulikt fleskesvor, men den trengte ikke særlig tygging. Den gikk i oppløsning i munnen, og etterlot en fin smak. Blåskjellene var det ingenting spesielt med... de smakte blåskjell.

- Men koriandersausen var veldig god, sier Marit Oliva.

Nummer 2 var kinn av svin.

- Den var god den, sa vi i kor.

Vi satt litt og gjetta på hva de svarte kulene var, men ingen av oss var i nærheten. Det var sild. Kelneren ga en forklaring på prosessen, uten at vi skjønte det helt.

Stykket av kinn hadde en helt fantastisk konsistens: Det var fett, men virka som det var karamellisert. 

Nummer 3: pizza. Ja, denne kula er en gorgonzolapizza med tomat og manchego. Og for ei kule. Pizzaen hadde en tydelig oreganosmak.


Nummer fire var makrell. 

- Den beste makrellen jeg har smakt, sier Trond.

Men makrell er makrell, og denne kommer ikke opp på topplista over kveldens smaker.

 

Rett nummer fem: Gazpacho. Denne kalde suppa er en av spanias nasjonalretter, men her fikk vi den med "noko attått": fiskegele og vermouth-perler, og noe sprøtt vi tror var frittert fiskerø. Geleen smakte ikke så mye, men suppa var god, og da vermouth-perlene sprakk fikk vi smakskick. 


Nummer seks var blekksprut med løkpure. 

- Åhhh. Herregud!

Her smatta og oya vi så mye at kelneren smilte av oss. 


 Halvveis til tolv, og vi trivdes.



Rett nummer syv var "skaly fish" av en art vi ikke kjente fra før, og derfor har glemt. Den kom med kikkertepure. Trond syntes denne var var helt grei, altså ingenting å skrive om. Marit Oliva syntes den var god, men ikke av det beste.


Vi syntes begge at nummer åtte var den beste: Ravioli fylt med foi gras, med trøffelskum og kaffeolje. Det var bare sååå mye smak. 



Nummer ni var en av rettene Manairo er berømt for: egg formet som frittert akkar. Dette ble en liten nedtur etter raviolien: retten var morsommere enn den var god. Og vi lurte jo litt på hvordan de fikk den til: eggeplommen var flytende. 



Nummer 10 var flambert biff. Her er det alså bare brukt "flammekaster" til å få det fine stykket kjøtt akkurat passe stekt. Og det var et godt stykke biff.



Ellevte rett var første dessert: balsamicomarinert jordbær og pepperiskrem. God, ja.


Tolvte og siste rett var en sjokoladebrownie med geitost-iskrem. 

Underveis satt vi og snakka om andre tastingmenyer vi har prøvd. Trond mente dette rent smaksmessig var den beste, bedre enn Arzak. Marit Oliva syntes det er vanskelig å rangere. Men godt var det. Veldig godt. Kanskje hakket bedre enn veldig godt. Og servicen, som vi så en del hadde klaget på på Tripadvisor, var helt upåklagelig. 



 

 




 

2 kommentarer

Bjørg

06.08.2015 kl.23:26

Grattis med dagen, litt forsinka :-)

godmatreven

07.08.2015 kl.12:11

tusen takk, Bjørg

Skriv en ny kommentar

Verden er rik på smaker, og liver er for kort for Toros jegergryte.

Kategorier

Arkiv

hits